Godt år!

Håvard, kledt i smoking for anledningen.

Hvordan går det?
Har du slutta røyke?
Begynt å trimme?
Lest flere bøker?
Begynt å gi penger til veldedighet?
Valgt ut farge til stua, slik at du endelig kan starte på oppussinga?

Nyttårsforsetter er rare ting, og som regel faller de i fisk. (Hvor det uttrykket kommer fra lurer jeg litt på, forresten..)

Vi feira nyttårsaften på vestlandet, hos svigers. Veldig koselig, og i forhold til raketter; veldig mye roligere enn i Trondheim.
Men vestlendingene sier ikke “godt nytt år” til hverandre. Det er ikke bare det nye året de ønsker det til lykke med. Året slutter jo brått å være nytt, og da er man stuck i et år som er litt gammelt, helt plutselig.
Nei, vestlendingene ønsker hverandre “godt år”.
Håvard, kledt i smoking for anledningen.
Og siden jeg ikke har gjort det ennå, ønsker jeg dere et riktig godt år.

Publisert i artig, Familie, Håvard, kjæresten, Vestlandet | Legg igjen en kommentar

Overshare?

Jeg har tenkt litt på det, at vi som voksne er oppfordra til å tenke på hva vi legger ut i forhold til bilder av oss sjøl, og informasjon om hva vi gjør i hverdagen. Let’s face it, våre liv er nok annerledes enn våre foreldres. Våre sjefer og fremtidige arbeidsgivere er på internett og helt sikkert i full gang med å google deg dersom du skulle være med i bunken over mulige ansatte. Akkurat som vi arbeidssøkere googler både bedrifter og kanskje også ledere før vi søker, eller kanskje når vi blir kalt inn til intervju. Verden er annerledes. Fyllebildet du er tagget i, de kontroversielle kommentarene dine med fullt navn, bloggen din, alt kan finnes. Og det du trodde var sletta? ….det er der, det også.

Men hva med neste generasjon? Hvordan vil deres hverdag være? Nei, du skal ikke legge ut nakenbilder av små barn, fordi det kryr av pervoer på internett som er ute etter akkurat *ditt* barn.

Men hva med alle de små historiene? Om bæsjebleier, oppkast, slemme ting man gjorde i barnehagen, søte talefeil? Alle bildene av morrastrøtte barn, *jeg kan spise selv*-pastaspisende unger som er sjarmerende nesten kun for sine egne foreldre.

Kanskje bør vi tenke litt på hvordan den digitale hverdagen er for våre barn om noen år. Alt vil være der.
Om alle.

Og husk.. hvis du legger ut et bilde fra første skoledag eller andre tilstelninger, husk at det som regel er flere barn på bildet. …har du spurt foreldrene deres om du kan legge ut bildet? For selv om de ikke er “tagga”, så er de der.
For alltid.

Publisert i Fred og slikt, Håvard, skeptisk, viktig | Legg igjen en kommentar

Hos fotografen

I sommer klikka jeg på en link på facebook, en link til en fotograf i Skaun. Jeg liker å se på bildene hos ulike fotografer, mange forskjellige uttrykk hos dem. Det viste seg at denne fotografen hadde en egen blogg, og siden det var sommerferie og ikke veldig pent vær ute, og jeg var en god del på pc’n, ble det til at jeg leste igjennom hele bloggen. Masse fine bilder, mange fine babybilder.

Fotografen heter Gøril Klemetsen, og har som sagt både blogg og firmahjemmeside.

Som tidligere nevnt fant ikke jeg ut at jeg var gravid før jeg var masse gravid. Så der satt jeg, plutselig gravid og termin om ikke lenge, og tenkte at siden jeg har “gått glipp” av så mye så skulle jeg i allefall ikke gå glipp av noe i etterkant. Dermed ble det bestemt at vi skulle til fotograf!

Mens Håvard ennå var navnløs og bare åtte dager gammel kjørte vi ut til Skaun og møtte Gøril i studioet hennes. I løpet av tre timer fikk vi tatt masse bilder, prata og kosa oss. Kjempemoro! Ingen av potensielle bilde-i-presang-til-jul-kjentfolk kom til å søke etter oss på nett, derfor kom vi som eget innlegg på bloggen hennes. Det kan du se her.

Vi har laget et par store bilder til oss sjøl, og ga bort bilder til brødrene våre og foreldrene våre til jul.

Dette blir et stort bilde på en vegg.

Bittelille Tingen

Trøttsekk

Bildene fikk vi i posten et par dager senere, kjapt som bare det! Stor stas i stua, og nå som julegavene er gitt bort kan vi endelig henge opp bildene våre vi og. <3

Så hvis du er i området og ser etter en fotograf, kan jeg anbefale Gøril.
Liker fotografering gitt, og sannelig var det ikke så dumt å bli tatt bilde av sjøl heller. Håvard har i allefall blitt et vant fotoobjekt, her er ikke kamera langt unna.

Publisert i Bilder og slikt, Familie, Håvard, Jul!, kjæresten | 5 kommentarer

Oreokuler

Hvert år lager jeg julekonfekt. Jeg har to ting med meg hjemmefra jeg alltid lager, og så er jeg ivrig nok til å prøve noe nytt hvert år. Så langt har det meste smakt litt for søtt, eller tatt for mye innsats til å orke å lage det neste år. Ingen nye oppskrifter har funnet veien inn i “disse er prøvd og funnet gode”-oppskriftsboka mi.

Inntil nå.

VG hadde en link til Monicas blogg, hvor jeg fant oppskrift på oreokuler, opprinnelig henta fra detsoteliv.no.

Og her er sånn du gjør det:

  • Gakk hen til butikken og kjøp oreokjeks, philadelphiaost, delfiafett og kokesjokolade, både mørk og hvit.
    Til en posjon, ca 25 – 30 kuler, trenger du:
    16 oreokjeks (en normal pakke har 14, veldig teit. Bruk bare pakken, eller kjøp to pakker og ha noen kjeks til overs..)
    1 boks philadelphiaost naturell
    1 plate kokesjokolade
    1 plate hvit kokesjokolade
    Delfiafett

    Dette er kjøkkenmaskina mi. Eldgammel, funker som fjell.

  • Kjør kjeksene i blender. TIPS:Hvis du ikke har brukt blender’n din før, og er usikker på hvor mye den tåler kan du kutte de opp først. Det gjorde jeg først. Det gjør jeg ikke lenger.

    Oppkutta kjeks.

  • Bland med philadelphiaosten. TIPS: rør rundt i osten først, da blir den mykere og det blir enklere å blande sammen. Dette tar litt tid, pass på å få med alt som gjemmer seg på bunnen.
  • Sett massen i kjøleskapet, minst en time, gjerne lenger. At røra blir kald hjelper på neste punkt!
  • Ta massen UT av kjøleskapet, og trill runde eller ovale kuler. Størrelsen bestemmer du, jeg tenker at to munnfuller er en bra bit konfekt. Legg på bakepapir. Rydd plass i kjøleskapet igjen hvis du ikke har en kattefri veranda og det er kaldt ute, for kulene må også stå kaldt ei stund.
  • Smelt sjokolade i vannbad. Ha i delfiafett. I den orginale oppskrifta står det en liten teskje hvis man vil. TIPS: Jeg hadde oppi en dugelig snei. Dette gjør sjokoladen litt lysere (ulempe) og mer tyntflytende (fordel), slik at neste prosess går litt raskere (fordel). Prøv deg fram til den mengden du vil ha. Kanskje vil du ikke ha delfiafett i det heletatt.
  • Dypp kulene i sjokoladen. (Bruk en gaffel, eller bli veldig klissete på henda..) Tilbake på plate og inn i kjøleskapet.

    Kuler uten glasur

  • Smelt hvit sjokolade, ikke hele plata, bare litt! 50 gram kanskje? (eller bruk kakestrø, i såfall ha på før glasuren stivner) og pynt!

    Ferdige kuler. NAM!

    Oppbevares kjølig, selvfølgelig.

    Laginga av denne konfekten tar litt tid, jeg skal medgi det. Men for en gangs skyld havner da faktisk oppskrifta i min egen samling..
    Kjæresten fikk med seg noen på jobb, og lot kollegaer smake. Han sa at det vistes godt på samtlige da ansiktsuttrykket gikk fra “smake på julebaksten av plikt” til “oi, dette var faktisk godt!”. Haha. Skal vurdere å sende med flere.

    Akkurat nå står det en dobbel ladning (eller ble det trippel?) i kjøleskapet og venter på siste pyntings før de skal lagres.

    Dessverre skrudde jeg på feil plate da jeg skulle smelte sjokoladen, så kakeboksene mine ligger ute i snøen. Akk. Jeg må på kakeboks-shopping!

Publisert i artig, Glede, Jul!, kjæresten, Mat | 3 kommentarer

1. desember

Ting som er gjort:
Har sett “Jul i Blåfjell” sammen med sønnen, og “Nissene over skog og hei” sammen kjæresten. Syntes faktisk litt synd på Bent, som måtte dra hjem med en gang bare fordi han ble ivrig i pakkeutdelinga..
Har vært på City Syd uten å bli nedtråkka.
Fant julegave til to småtroll og et stort, og starta på bursdagsgaven til kjæresten. (Bursdag midt i romjula, se)
Blitt litt overvelda over hvor mange som dukker opp på skoltelag.
Endelig fått kjøpt lilla kubbelys.
Prøvd småen på flaske for andre gang, funker veldig bra.
Pakka inn de første julegavene.
Endelig fått spilt litt julemusikk. “Himlen i min famn” er en favoritt i år også.

Ting jeg må gjøre, eller har lyst til å prøve på:
Bake fattigmenn. Merkelig kakesort som egentlig er litt god.
Finne gaver til allemannalle som jeg ikke har gave til ennå. Har veldig gode ideer, må ta en kjøretur i morra for å se om det er igjen noe av det jeg har lyst til å gi bort. Tror jeg kan være litt seint ute.
Har lyst til å kjøpe et julenek.
Skal bestille opp noen bilder, og hente julekortene.
Bestemme meg for en dag å bake pepperkaker på. Kjenner at det må skje snart, jeg har lyst på pepperkaker!
Spikre opp noen greier til å hente utejulelysene mine på. *glede seg*


Mon tro hva morgendagen bringer?

Publisert i Forventning, Glede, Håvard, Jul!, kjæresten, Shopping, ting på tv | 1 kommentar

Tingenes tilstand

I august oppdaga jeg at jeg var gravid.

Bakedag, mel-krig, dagen før legetime..

Det kom som en overraskelse kan man si, og enda mer overraskende var det at den “tidlige” ultralydundersøkelsen viste at jeg var i uke 32. Wow. Imagine that.
Lille frøken “tøff i trynet” så på bildene på skjermen, med hodet som en diiiiger ring (litt sånn kornsirkel), med ryggraden som en rad med perler helt bort til andre siden av magen min, hvor vi fant beina.
“Oi, denne var stor!” sa ultralyd-dama.
Uke 32 ja. Det gikk litt opp for meg når jeg tok i håndtaket på vei ut av rommet undersøkelsa var i. Tror ikke øyenbryna mine landa igjen før et par dager etterpå.

Dette betydde at jeg skulle være gravid fra starten på august, til midten av oktober.

Estenstadvannet, 25. september

På grunn av at det hadde gått så lang tid ut i svangerskapet var termin vanskelig å stille, så mulig termin ble lagt på grunnlag av lengden på lårbein og omkrets av hode og slike ting. Greit nok det.

Ni dager på overtid var vi på overtidskontroll på sykehuset, hvor de fant ut at det nok var litt lite fostervann, og at det var like greit å sette i gang hele prosessen.

På innsia fremdeles

Tjohei.

La meg bare si: Fødsler er oppskrytt. Det er hverken mirakler eller fantastiske opplevelser. Det er knallhardt, slitsomt og ondt. Men helt på slutten, når alt det onde *nesten* er over, da har du plutselig blitt mamma.

To døgn seinere kom nemlig Tingen til verden.

Helt plutselig en liten familie.

Publisert i Au, Familie, Glede, Håvard, kjæresten | 5 kommentarer

Ugangskatt!

KLANG

Tullipanen går for å se hva lyden kom fra.
Katta har splæsja ut en del av vannet sitt, sitter ved siden av skåla si og ser litt redd ut på meg. Jeg ler, og tørker opp. Katta vil hjelpe med en labb og noen klør, men får ikke lov.
Tullipanen går og setter seg ved pc’n igjen.

KLANG KLANG
*løpe løpe løpe* (katteklør mot parkett)

Katta har med vilje splæsja ut resten av vannet, og i rasende fart gjemt seg under kurva.
Kurva funker særs dårlig som gjemmested siden jeg nettopp hadde tatt opp stoffet på framsiden slik at katta ikke kunne gjemme seg der og herje lenger.

 

Tullipanen kjefter, og tørker opp.
Prøver å lokke katta fram.
Katta tar fart og løper bort til skålene igjen, for så å stikke labbene oppi vannskåla.

 

Vannskåla har ikke fått nytt vann.

Tullipanen bærer katta ut.

Ugangskatt!!

Publisert i Katten | Legg igjen en kommentar

Vann over alt

Det er normalt at det regner en del i Trøndelag. Heldigvis er vi trøndere utstyrt med selektiv hukommelse, og tendensen er å huske på de fine dagene. Kjæresten og jeg flytta jo inn i nytt hus i vinter, og det ligger med utsikt til Øvre Leirfoss. Litt tidligere i høst, etter spesielt mye regn, “slapp” de fossen. Det vil si, de åpna hovedslusene og en av sideslusene. Du verden for et bråk. Og for et syn!

Det var ganske mange som la ettermiddagsturen sin bortom fossen, både for å titte på og for å ta bilder.

Vilt og vakkert.
Og kontrollert.

Publisert i Bilder og slikt, fascinerende, Vær | Legg igjen en kommentar

Rakettenke

Kjæresten er i USA på rakettkonferanse. Jepp, jeg liker å si at kjæresten er rakettforsker, sjøl om det er å strekke sannheten bare bittelitt. Han dro i natt, og nå, ei natt seinere, er jeg allerede ute å kjøre når det gjelder å legge meg. Trenger virkelig og passes på, og han pleier å være flink til akkurat det.
Poenget mitt er, jeg savner han allerede.
Akk ja, om ei uke sitter han på fly i motsatt retning, og på søndag har jeg han her igjen. Og kommer til å irritere meg over å måtte legge meg tidlig. Haha.

Publisert i kjæresten | Legg igjen en kommentar

Nostalgi

I et anfall av “nå hører vi på noe anna enn radio!” på hytta, trakk jeg fram noen kasetter som lå der. Tilfeldig utvalgt ble det denne:
“Norske og svenske topplåter”
Klassiker.

Publisert i artig, Bilder og slikt, Hytta, musikk | Legg igjen en kommentar