Som tidligere nevnt har jeg tatt en del bilder.
I to store skoesker ligger negativene fra 1987 og fram til 2000-tallet.
Jeg snakka lenge om å få scanna disse, uten egentlig å få gjort noe med det. Så til bursdagen min i år ønska jeg meg penger til å kjøpe scanner for.

Den jeg *ville* ha blir visst ikke produsert lenger, så jeg gikk opp et hakk i pris og fikk *best i test* i stedenfor. Min Canon CanoScan best-i-test ble bestilt sent i september en gang, og ble pakket pent opp og plassert på skrivebordet mitt.

Og der fikk den stå. Uten å gjøre noe.
Hvorfor?
Vel, begge skoeskene bodde i Trondheim!
Akkurat det problemet ble løst i høstferien, da vi hadde med oss bil oppover! To skoesker ble med til Horten. Og denne uka begynte jeg å scanne.

Alle negativene er sortert kronologisk, og jeg har til og med skrevet på “konvoluttene” hva bildene er av. Noe som gjør katalogiseringsprosessen mye lettere nå!

Noe av det første jeg scanna er negativer som egentlig er mamma og pappa sine.. av meg og broren min da jeg var rundt tre år.

Lille meg og svære hunden.
Jeg maila et par av bildene til mamma, for å vise kvaliteten. Negativene er tross alt 25 år gamle… Vi var positivt overraska alle tre!

Uansett..

Jeg sulla meg videre i scanninga (det tar litt tid, men er vel verd det, og siden jeg sitter her ved PC’n en del likevel…) og kom straks fram til året 1989. Da var jeg på korpstur til Oslo. Aspirant i Trondheims beste skolekorps; Berg Skoles Musikkorps.

Jeg scanna bilder av oss som marsjerte, av aspirantene som sitter utkjørte med reiselederen vår, Kari, i sola et sted i Oslo. Bilder fra en gymsal i en skole ikke langt fra Frognerbadet, av Vigerlandsparken, av slitne unger i sovepose. Og på noen av bildene dukka aspirantdirigenten min opp, selvsagt.

To dager seinere, out of left field, har jeg en ny venneforespørsel på facebook.

Hvem andre enn aspirantdirigenten min??

Jeg kan ikke unngå å lure på om sammentreff skjer for en grunn. Kan dette være “sommerfugleffekten” han rare mannen i Jurassic Park snakker om?

Ikke vet jeg.
Men jeg liker slike sammentreff. Jeg tror de til sammen er en positiv ting.